Løsninger for yttervegger over terreng

Yttervegger i energieffektive bygninger kan bygges på flere måter, men også etter samme robuste prinsipper som vanlige bindingsverksvegger.


Nødvendig isolasjonstykkelse for ulike veggløsninger for å oppnå U-verdi på 0,15 W/m²K. Isolasjon med varmeledningstall 0,037 W/mK. Beregningene er gjort med bindingsverksandel på 3,5 løpemeter per kvadratmeter veggflate. Forskjellen mellom bindingsverk av 36 mm heltre og I-profiler er liten fordi stegplaten i I-profilen har ca tre ganger høyere varmeledningstall enn vanlig tre. Kilde: Sintef Byggforsk.

Uansett konstruksjonsmetode betyr krav til U-verdi og lufttetthet at nøyaktig og riktig utførelse er enda viktigere enn før. Rammekravene i de nye energireglene tar utgangspunkt i U-verdi for vegger på 0,18. Det samme kravet gjelder tiltaksmetoden for boliger.

Passivhus trenger mer isolasjon: Typiske U-verdier for yttervegger i boliger er 0,15 – 0,10 W/m²K for å klare krav til varmetapstall.

30 mm tynnere med bedre isolasjon

Hvor tykk veggen må være, avhenger av hvilken løsning du velger. For å oppnå U-verdi på 0,15 W/m², må isolasjonstykkelsen for vegger med 36 mm gjennomgående bindingsverk være ca 300 mm. Vegger med til sammen 198 mm bindingsverk og et kontinuerlig isolasjonslag kan være ca 20 mm tynnere. Det samme kan vegger av I-profil.

For å oppnå U-verdi på 0,12 W/m² må isolasjonen for vegger med 36 mm gjennomgående bindingsverk være ca 70 mm tykkere. Vegger med til sammen 198 mm bindingsverk og et kontinuerlig isolasjonslag må være ca 30 mm tykkere. Disse tallene er regnet ut for isolasjon med varmeledningstall 0,037 W/mK. Med bedre isolasjonskvalitet (0,033 W/mK) kan veggtykkelsen reduseres med mellom 20 og 30 mm for U-verdi på 0,12 W/m².

Gjennomgående bindingsverk gir enklest tetting

Lavt lekkasjetall er en av de største utfordringene med passivhus. Gjennomgående bindingsverk gir lukkede hulrom, og enklest og sikrest lufttetting.

De hindrer at luft strømmer sideveis i veggen. Det betyr at en utetthet i ett tettesjikt ikke gir gjennomgående luftlekkasje, så lenge det andre tettesjiktet i det samme fakket er tett.

Med gjennomgående bindingsverk får vi bare luftlekkasje gjennom veggen hvis det er hull både i vindsperresjiktet og dampsperresjiktet i samme felt. Kilde: Sintef Byggforsk.

Tetthet er enda viktigere for delt bindingsverk

Fordelen med delt bindingsverk er litt lavere U-verdi. Ulempen er at det gir åpne hulrom som kan gi uheldige luftstrømmer sideveis. Da kan en utetthet ett sted i vindsperresjiktet gi gjennomgående luftlekkasjer gjennom utettheter hvor som helst i dampsperren.

Derfor er det ekstra viktig å sikre best mulig lufttetthet både i utvendig vindsperre og innvendig dampsperre, for vegger med delt bindingsverk. Også vegghjørnene bør være tette for å hindre at luft strømmer fra en vegg til neste.

Med delte bindingsverk kan et hull i vindsperren ett sted gi luftlekkasjer gjennom et hull hvor som helst i dampsperren; det er ikke begrenset til samme felt som for gjennomgående bindingsverk. Kilde: Sintef Byggforsk.

Inntrukket dampsperre

Normalt er det enklere å oppnå god tetthet med inntrukket dampsperre, fordi det gir færre gjennomføringer i dampsperren. Bare gjennomføringer som skal til utepunkter må gå gjennom dampsperren. Stikkontakter, lysbrytere og alle trekkerør legges innenfor dampsperren.

En annen fordel er at du kan legge på dampsperren med en gang isolasjonen er på plass. Da blir faren for kondens mindre. Dessuten trenger du ikke vente på elektriker, og oppvarmingen av bygget kan starte mye tidligere. Men inntrukket dampsperre krever en ekstra byggeoperasjon, og det gjør veggen dyrere.

Velger du ikke å ha inntrukket dampsperre, betyr det mer tettearbeid. Du må tette svært omhyggelig rundt alle gjennomføringer, også stikkontakter. Det er også viktig med færrest mulig stikkontakter på yttervegg. Dampsperren kan ikke monteres før elektriker er ferdig.


Oppdatert 21.06.2016 10:09