Typiske ventilasjonsløsninger i næringsbygg

Balansert ventilasjon med omrøring er den mest utbredte løsningen for å ventilere næringsbygg med passivhus-kvalitet. Det er kostnadseffektivt, veldig energieffektivt og bidrar til å sikre et godt inneklima.


Behovet for friskluft i bygninger kan i prinsippet dekkes med flere typer ventilasjon:

  • naturlig ventilasjon
  • avtrekksventilasjon
  • balansert ventilasjon
  • hybridventilasjon.

Strenge krav til varmegjenvinning fra ventilasjonsløsninger i passivhus gjør at balansert ventilasjon er det vanligste valget i praksis.

Hva er balansert ventilasjon?

Balansert ventilasjon tilfører like mye friskluft som det anlegget trekker ut. Vi kan oppnå denne balansen med like mengder tilluft og avtrekk i hvert lokale, eller med tilluft til noen rom og felles avtrekk. For eksempel har kontorbygg ofte tilluft til hvert cellekontor og avtrekk ved kjernen.

Omrørings- eller fortrengningsventilasjon

Vi kan tilføre friskluft fra ventilasjonsanlegget til oppholdsrom etter to hovedprinsipper:

  • Med omrøringsventilasjon tilføres friskluft med ganske høy hastighet via ulike typer ventiler (eller rister) høyt på veggen eller i taket. Luften blandes med romluft (omrøres) slik at hastigheten avtar og temperaturen jevner seg ut før luften når oppholdssonen.
  • Med fortrengningsventilasjon tilføres friskluften med lav hastighet direkte til oppholdssonen, via gulv eller rister nederst på veggen. Friskluften skyver brukt luft opp og ut av oppholdssonen, og den brukte luften suges av ved taket. Fortrengningsventilasjon kalles også diffus ventilasjon.

Omrøringsventilasjon er det vanligste prinsippet i kontorbygg, og det kan brukes både til oppvarming og kjøling. Fordi friskluften blander seg med romluften og dermed varmes opp før den når oppholdssonen, kan tilluften være kaldere enn med fortrengningsventilasjon.

Fortrengningsventilasjon kan ikke brukes til å varme opp lokaler, fordi friskluften må være 1-2 °C kaldere enn romluften. Flere nyere prosjekter med høye ambisjoner for energibruk har valgt fortrengningsventilasjon, blant annet Powerhouse på Kjørbo.

Sentral eller desentral ventilasjon

Et prinsipielt valg for ventilasjonsanlegg i næringsbygg er hvordan aggregatene skal plasseres: Samlet i et større teknisk rom, eller fordelt rundt om i bygget nær lokalene som skal ventileres.

Dette har mye å si for hvordan arealer i bygget kan disponeres, og det er derfor viktig å bestemme dette så tidlig som mulig.

I utgangspunktet er det ingen klare kvalitetsforskjell på sentrale og desentrale anlegg. Hver løsning har noen fordeler og ulemper. Hva som er riktig valg, varierer fra bygg til bygg, avhengig av blant annet størrelse, form og høyde.

Sentralt ventilasjonsanlegg

Sentralt ventilasjonsanlegg

Fordeler med sentrale ventilasjonsanlegg er at de:

  • har færre luftinntak og avkast enn desentrale anlegg, noe som betyr at det er lettere å plassere dem optimalt
  • er lettere tilgjengelig for vedlikehold
  • kan vedlikeholdes uten at det må koordineres med leietakere
  • kan ofte plasseres i kjeller eller på tak

Ulemper med sentrale anlegg er at de:

  • trenger flere gjennomgående sjakter
  • kan overføre lukt mellom leiemål

 

Desentralt ventilasjonsanlegg

Illustrasjon av desentralisert ventilasjonsanlegg
Desentralisert ventilasjonsanlegg

Fordeler med desentraliserte ventilasjonsanlegg er at de:

  • ofte har bare én bruker/leietaker per aggregat, og da blir det lettere å fordele kostnader og tilpasse settpunkter og driftstid
  • krever mindre gjennomgående sjaktareal

Ulemper med desentraliserte anlegg:

  • De krever betydelig teknisk areal i nærheten av, og oftest i samme etasje som den delen av bygget de forsyner
  • Det kan være utfordrende å plassere luftinntak og -avkast
  • De gir ofte mer støy i lokalene omkring
  • Vedlikeholdet krever ofte koordinering med leietakere
  • De trenger gjerne større områder med lav himling rundt teknisk rom enn hva et sentralt anlegg gjør

Varmevekslere

 

Passivhus skal ha varmegjenvinnere med minst 80 % årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad. De vanligste løsningene er roterende gjenvinner og motstrømsvarmeveksler.

  • Typiske virkningsgrader for roterende gjenvinnere er 80–85 %. De kan brukes både i små, desentrale aggregater og i store, sentrale aggregater.
  • Virkningsgraden for motstrømsvarmevekslere kan komme opp mot 90 %. Men i  snitt over året vil virkningsgraden være mye lavere, 75–80 %, fordi varmeveksleren må avrimes i kalde perioder.

Motstrømsvekslere er aktuelle når vi ikke ønsker luktsmitte fra avtrekksluft til tilluft. Men det er ikke egnet hvor eventuell smitte er kritisk, for i praksis kan vi likevel få 1-2 % smitte.

Totalt sett vil roterende gjenvinnere i de fleste tilfeller være et godt valg for passivhus. Det gjelder særlig i kalde innlandsstrøk fordi virkningsgraden er høy også ved lave temperaturer.


Oppdatert 12.01.2016 17:20