Velg riktige komponenter og plasser dem optimalt

Du må velge spjeld, vifter og sensorer ut fra hvilken type behovsstyring du har valgt, og ut fra behovene i anlegget.


Bilde av et DCV-spjeld
DCV-spjeld eller VAV-spjeld er de viktigste komponentene i behovsstyrte anlegg, og spjeldene må fungere godt i hele arbeidsområdet. Foto: MicroMatic

DCV- eller VAV-spjeld er den viktigste komponenten for å regulere luftmengder i et behovsstyrt anlegg.

  • Et DCV-spjeld er et motorspjeld som leverer korrekt luftmengde til et rom for å dekke et behov målt med en sensor i rommet.(Sensorsignalet omregnes til luftmengdebehov). Spjeldet rapporterer enten luftvolum eller spjeldstilling til komponenter på høyere nivå. DCVspjeld har innebygget måling av luftmengde eller trykkfall.
  • VAV-spjeld er alle spjeld som gir varierende ventilasjonsmengde.

Utvikling av aktive ventiler som pågår nå, reduserer behovet for spjeld i systemet. I et ekstra godt utformet, mindre anlegg kan du unngå å bruke spjeld. Målet bør alltid være å redusere nødvendig antalls spjeld så mye som mulig ved å designe anlegget hensiktsmessig.

Type spjeld og plassering

DCV-spjeld brukes hvis anlegget skal regulere luftmengden trinnløst mellom Vmin og Vmaks, eller hvis du ønsker at spjeldvinkel eller luftvolum skal rapporteres til komponenter på høyere nivå. (I praksis for å overvåke i SD-anlegg?)

Sintef Byggforsk anbefaler DCV-spjeld for nye bygg, for å levere luftmengder presist i forhold til behov. Det gjelder også når spjeldene skal levere enten Vmin og Vmaks fordi trykkforskjellen mellom ventilasjonskanal og rom vil variere.

Enklere VAV-spjeld kan brukes hvis du skal ha enten Vmin eller Vmaks, og ikke ønsker at luftvolum eller spjeldposisjon rapporteres til komponenter på øvre nivå.

I alle tilfeller må du velge spjeld som regulerer godt fra Vmin til Vmaks. Følg produsentens anvisninger slik at du kan være sikker på at spjeldet fungerer godt i dette området.

DCV-spjeld bør være robuste mot smusspåvirkning.

Plasser spjeldene riktig: DCV-spjeld som måler luftmengder må plasseres slik at de måler gjennomsnittlig lufthastighet i kanalen. Da kan de ikke stå for nær avgreininger. For tilluftskanaler er en vanlig tommelfingerregel avstand på 3-5 ganger kanaldiameter.

Velg vifte tilpasset anleggets behov

Også selve vifta må fungere godt ved lave luftmengder. Det å prosjektere et anlegg med reservekapasitet kan være risikabelt; da kan det være enda vanskeligere å levere riktig ved de laveste luftmengdene. Vær klar over at dette kan stride mot føringer i både kravspesifikasjoner og arbeidstilsynets veiledning 444. Hvis du skal dimensjonere ned, kan det kreve dialog med begge parter.

Plasser sensoren for trykkstyrte anlegg riktig

For trykkstyrte anlegg er følsomheten til og plassering av trykksensoren (også kalt trykkgiver) viktig. Er sensoren unøyaktig eller dårlig plassert, klarer den ikke fange opp endringer i romnivå som skal endre viftepådraget.

Sensoren må plasseres i et punkt med stabilt trykk. Jo lengre ut i anlegget den plasseres, jo lavere blir trykksettpunktet og dermed vifteenergibruk ved dellast. For å sikre stabil drift over tid, kan det være fornuftig med to trykksensorer og styre viftepådraget etter gjennomsnittet for dem. Trykksensoren må være tilstrekkelig nøyaktige og stabile over tid.

Trykksensor må plasseres riktig for å minimalisere energisløsing i trykkstyrte anlegg. Foto: Hilde Kari Nylund

Velg riktig styresignal/sensor og plasser dem optimalt

Hvilke styresignal eller sensorer du skal velge, avhenger av hvilken type behovsstyrt anlegg du har.

Tradisjonelle VAV-anlegg leverer enten Vmin eller Vmaks til rom eller soner. Om et rom er i bruk kan registreres eller antas ut fra bevegelsesdetektor, tidsstyring eller bryter. Disse styresignalene kalles også brukerstyrte (Ventøk Blad 2.8).

Bevegelsesdetektor bør dekke hele rommet, og plasseres uten visuell hindring til arbeidsplassene. Hvis den skal styre lys i rommet, er det viktig at den er tilstrekkelig rask og følsom. Detektoren må plasseres slik at den ikke fange opp bevegelser utenfor rommet, for eksempel i korridor.

Tradisjonelle VAV-anlegg kan også ha bevegelsedetektor kombinert med temperaturregulering. Da kan luftmengden økes til Vmaks selv om et rom ikke er i bruk, hvis rommet er for varmt. Dette brukes blant annet i en del cellekontor.

DCV: CO2 og temperatur

DCV-anlegg varierer luftmengden trinnløst mellom Vmin og Vmaks ut fra behov målt på romnivå, enten CO2-nivå, temperatur eller en kombinasjon av dem. Sensorer som måler behov på romnivå, må være presise nok og plasseres i et punkt som representerer luftkvalitet og temperatur på en god måte.

  • Temperatursensor: Bør plasseres på innervegger og ikke stå i direkte sollys eller slik at de kan påvirkes av varmekilder.
  • CO2-sensor
    • For rom med fortrengningsventilasjon må sensoren plasseres i pustehøyde. I klasserom betyr det ca 1 meter over gulvet.
    • For rom med omrøringsventilasjon er CO2-nivået ganske likt i hele rommet, men det beste er å plassere sensorer i hodehøyde – fra 1 til 1,7 meter over gulvet

Merk at noen typer CO2-sensorer stiller krav til jevnlig vedlikehold eller kalibrering. Utekonsentrasjonen av CO2 varierer mye over året. Det er mer presist og energieffektivt å styre luftmengder etter forskjellen i CO2-nivå inne og ute.

For anlegg med omrøringsventilasjon kan både CO2– og temperatursensorer plasseres i avtrekkskanal, men alle sensorer må være lett tilgjengelige for inspeksjon og vedlikehold.

Sintef Byggforsk anbefaler kombinert CO2– og temperaturstyring for klasserom, kontorlandskap, møterom og andre rom hvor antall brukere varierer mye. Når lufttemperaturen er lavere enn kravet (for eksempel 24 °C), bestemmer CO2-nivået luftmengden (nivå mellom Vmin og Vmaks). Når lufttemperaturen er høyere enn kravet, bestemmer temperaturen luftmengde.

Behovsstyringen må samkjøres med varmepådrag.

Bilde av CO2-sensro i et klasserom
Sensorer som måler behov på romnivå, må plasseres i et punkt som representerer luftkvalitet og temperatur på en god måte. Foto: Hilde Kari Nylund

Oppdatert 07.01.2016 15:11