Tips og råd til deg som skal bygge passivhus

I norsk standard NS3700 finner man definisjoner  for passivhus og lavenergihus- boligbygg. 

For yrkesbygg er standarden under utarbeidelse, NS 3701.  Fram til denne standarden er på plass er det prosjektrapport 42 fra SINTEF Byggforsk som blir brukt som kriterier av blant annet Enova for tildeling av støtte. I denne artikkelen har vi sett på fem områder det er viktig å ha fokus på ved bygging av passivhus. Nederst i artikkelen finner du også filmer fra passivhusbygging og nyttige håndbøker.

Godt isolerte tak, gulv, vegger og vinduer

Godt isolerte tak, gulv vegger og vinduer er avgjørende for å redusere varmetapet i bygget, og sentralt for å oppfylle kravene til passivhus. Dette er en sammenligning med teknisk forskrift og passivhusstandard.  

Det er ikke utarbeidet byggdetaljer i byggforskserien som går til passivhusnivå, så vi har samlet de detaljtegningene som ligger på internett.

Eksempel fra Rockwools detaljtegning av isolering av yttervegg 

Minimalt med luftlekkasjer

Luftlekkasjer kan være årsak til store energitap på grunn av utett bygningskropp. Den friske luften skal komme gjennom et ventilasjonanlegg og ikke gjennom lekkasjer i bygningskroppen. Det stilles høye krav til  et passivhus. I passivhus er kravet på 0,6 luftutvekslinger pr time. Kravet i teknisk forskrift er 2,5. Det betyr at både ved prosjektering og utførelse må det legges vekt på minimerer luftlekkasjene.

Her kan du finne detaljløsninger:

Rockwool har lagt ut tegninger for tetting ved isetting av  vinduer  og en  prinsippskisse for vindtetting

Du kan også laste ned Peter Blom fra SINTEF sitt foredrag om lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus

Her finnner du tegninger fra Oslos første passivhus, Ladeveien 20.

Minimalt med kuldeborer

Minimering av kuldebroer er avgjørende for bygningens yteevne. Som hovedregel vil man i passivhus operere med tilnærmelsesvis kuldebrofrie konstruksjonsdetaljer

En kuldebro øker varmetapet gjennom klimaskjermen, og i uheldige tilfeller medfører kuldebroen enten overflatekondensering og/eller kondensering i selve klimaskjermen. Dette kan medføre skader på konstruksjonen.

 Kuldebroer skyldes følgende:

• En kuldebro er vanligvis et konstruksjonselement som gjennomskjærer isolasjonen og som har betydelig høyere varmeledningsevne enn isolasjonen (materialbestemt kuldebro).
• En kuldebro kan også oppstå på grunn av geometriske forhold, selv om det ikke er gjennomgående konstruksjonselementer (geometribestemt kuldebro).

Skjøter i klimaskjermen som vindu-vegg, dør-vegg, vegg-gulv samt vegg-loft er særlig utsatte for kuldebroer, og krever derfor spesiell oppmerksomhet.

I foredragene på Enovas passivhuskurs får du mer informasjon om kuldebro og passivhus 

Effektiv varmegjenvinning på ventilasjon

I godt isolerte hus, vil ett av de største varmetapene være via ventilasjonsaggregatet. Det er derfor avgjørende at man monterer ventilasjonsanlegg med god varmegjenvinng i passivhus.

Varmegjenvinningen i ventilasjonsaggregatene foregår ved at man overfører varmen i den brukte luften fra bygget og over til den friske luften utenifra. Det er viktig for effekten av ventilasjon at det brukes varmegjenvinnere i ventilasjonsaggregatet som sørger for at det bare er varmen som blir overført og at man unngår å få overført forurensninger fra den brukte inneluften over til den friske tilførte luften.

I aggregater som benyttes i lavenergi og passivhus vil man typisk kunne overføre rundt 85% av energien fra brukte avtrekksluften til den friske tilluften. En høy gjenvinningsgrad i ventilasjonsaggregatet sørger for at man ikke bruker mer energi for oppvarming av friskluft enn det som er nødvendig.

Likevel er ventilasjonsaggregatenes viktigste oppgave å sørge for ett godt inneklima i bygget, og anlegget må ivareta ett godt inneklima samtidig som det planlegges og monteres slik at det totalt sett bruker minst mulig energi. Det totale energiforbruket til ventilering omfatter ut over oppvarming også energiforbruk til vifter. Viftenes virkningsgrad blir omtalt som SFP-faktor. SFP faktoren er det strømforbruket viftene har for å flytte en m3 luft, og er brukt som en faktor for å angi ventilasjonsaggregatets effektivitet. SFP faktoren avhenger av trykktapet viftene må overvinne for å få frem luften til rommet. Det er derfor viktig at utformingen av ventilasjonsanlegget er optimalt med så lavt trykktap i systemet som mulig, og dette krever en nøye planlegging og vurdering av utformingen av anlegget. Energiforbruket til ventilering avhenger også av det totale volumet med luft som skal flyttes, og for å sikre ett så lavt forbruk som mulig, men likevel ivareta ett godt inneklima må det gjøres beregninger for å sikre at brukerene opplever bygget som komfortabelt. Det gitt som ett krav til passivhus at SFP faktor må være under 1,5 for normal drift for ventilasjonsaggregatene.

Fornybar energi til oppvarming

Det er et lavt oppvarmingsbehov i passivhus. Oppvarmingen skal hovedsaklig bestå av andre energikilder enn elektrisitet og fossil energi. Det er flere løsninger som valgt i de passivhusene som er bygd i Norge i dag. Det er benyttet både varmepumpe, fjernvamre og solfangere.

Vil du vite mer?

Flere tips og råd om passivhus og lavenergibygging finner du på siden vår under KUNNSKAPSBASE.

Her finner du noen filmer om passivhusbygging:

Bygging av Ladeveien 20

Besøk Danmarks første passivhus i Ebeltoft

Rudshagen borettslag på Mortensrud

 Det finnes også noen håndboker passivhusbygging:

Det er utarbeidet en håndbok om lavenergi og passivhusbygging.

Universitet i Agder har laget et kurskompedium om passivhus.